Produktmiks og volum endrer seg raskt. Den nylige COVID-19-pandemien har dyttet alle inn i den digitale tidsalderen, og det forventes at trenden med færre brev og økende pakkemengder vil fortsette. I dette blogginnlegget deler vi innsikt i hvordan ledende posttjenester jobber for å forbli konkurransedyktige med felles levering av brev og pakker.

Spørsmålet mange posttjenester prøver å finne svar på, er hvordan disse endringene bør påvirke kjøretøyflåten og leveringsalternativene deres. For mange flåteansvarlige har denne megatrenden grovt sett betydd reduserte vektkrav og økte volumbehov, noe som har ført til en preferanse for varebiler eller varebil-lignende alternativer med større lastekapasitet. Men her er det grunn til å være forsiktig – dette kan i enkelte situasjoner virke mot sin hensikt.

Å velge riktig verktøy (kjøretøy) er viktig, men det bør ikke stoppe der. For at en postbud skal kunne yte sitt beste, er det viktig at jobben passer til verktøyet – og omvendt.

Hvis kjøretøyene er verktøyene – hva er da jobbene?

På et overordnet nivå kan jobben defineres som en kombinasjon av to viktige elementer.

• Kjøreruten
• Leveransen

Ingen ruter er like, og et typisk postsenter vil ha et utvalg av ulike ruter i porteføljen sin – fra byområder til landlige strøk. Rutene varierer som regel i lengde, antall stopp og antall leveringspunkter, for å nevne noen kriterier.

Og selv om vi har foreslått at de riktige verktøyene må velges og tas i bruk basert på rutenes egenskaper, vil fordelene av dette alene være begrenset. Når man i tillegg tilpasser produktmiksen til verktøykassen, kan en postoperatør forvente å spare 15–25 % tid sammenlignet med varebil eller varebil-lignende alternativer.

Produktmiksen

I motsetning til mye av konkurransen i pakkeindustrien, er posttjenester fortsatt pålagt å levere tradisjonell brevpost, noe som gir dem litt andre utfordringer og muligheter. Sammen med ledende posttjenester har vi sett nærmere på hva som passerer gjennom depotene deres.

Adresseert post utgjør fortsatt en betydelig andel av volumet og er en viktig bidragsyter til bunnlinjen. Selv om volumene er synkende, er de fortsatt betydelige sett fra depotenes ståsted. Posten kommer ofte helt eller delvis sortert fra et sentralt sorteringsanlegg, klar til å lastes på kjøretøyene.

Uadressert reklamepost utgjør en annen stor andel, men volumet varierer vanligvis syklisk, etter sesong eller tid på uken / måneden. Posttjenester kan også oppleve større, mer sporadiske topper forårsaket av reklamepost, for eksempel når IKEA distribuerer katalogen sin, eller ved lignende tilfeller.

Til slutt utgjør pakker og småforsendelser en stadig større andel av volumet. Og akkurat som uadressert reklamepost, varierer også pakkevolumene over tid, særlig i sesonger som jul eller Black Friday. Fysisk størrelse på pakkene kan variere, men det store flertallet er mindre enn en skoeske. Dette varierer fra operatør til operatør, men for de fleste tradisjonelle posttjenester vil småpakker utgjøre den største andelen av volumet som leveres.

 

Så, hva nå?

Godt spørsmål! Ledende operatører deler vanligvis pakkemiksen etter størrelse, der store pakker sendes med store kjøretøy, og mindre pakker med små kjøretøy for å oppnå maksimal produktivitet. Siden småpakker utgjør størstedelen av volumet, er effektiv levering av disse nøkkelen til konkurransefortrinn. Som vi har diskutert i et eget blogginnlegg, er noen kjøretøy ideelle for transport, mens andre er bedre egnet til selve leveringen. Når dette gjøres riktig, bør posttjenester kunne levere mer enn 200 småpakker i løpet av et skift, samtidig som de også leverer tradisjonell post og andre verdiskapende tjenester, som pakkehenting.

Basert på den endrede produktmiksen og postens ønske om å balansere effektiv levering av brevpost samtidig som de tar en del av pakkemarkedet, anbefaler vi følgende:

1. Se på kjøretøyflåten som en verktøykasse.
2. Velg riktig verktøy til riktig oppgave.
3. Del pakkemiksen i store, mellomstore og små pakker. Send pakkene med de optimale verktøyene. Husk at pakkeskap / PUDO-løsninger kan være et verdifullt bidrag i dette.
4. Omorganiser rutene for å hente ut gevinstene av produktivitetsforbedringer.