Bylogistikk handler ikke lenger bare om varelevering. Også kommuner, parkeringsselskaper og tekniske tjenester må nå tenke nytt om hvordan de beveger seg i byen – med strengere miljøkrav, mindre plass og høyere forventninger til effektivitet.

For mange er spørsmålet ikke lenger om man skal ta i bruk elektriske og mindre kjøretøy, men hvordan det kan gjøres uten å miste fleksibilitet og effektivitet i hverdagen.

 

 

Her er 3 tydelige trender som viser hvordan fremtidens bylogistikk er i ferd med å endre seg:

 

1. Nullutslipp og miljøkrav styrer valg av kjøretøy

I Nasjonal transportplan for 2025–2036 understrekes det at norske byer skal redusere utslipp uten å redusere mobiliteten.

I følge denne planen må byene redusere transportutslipp samtidig som mobiliteten opprettholdes. Kommunale og andre næringsaktører er derfor nødt til å samarbeide om utslippsfri bylogistikk.

Dette betyr at også mindre kommunale flåter, som parkering, eiendom og byvedlikehold, må levere på miljømålene. Mange opplever at dagens biler er overdimensjonerte og lite effektive for korte ruter og hyppige stopp. Derfor ser stadig flere mot kompakte elektriske kjøretøy som gir lavere utslipp, mindre støy og lavere totalkostnad over tid. Kommuner som tar grep tidlig står sterkere i møte med stadig strengere miljøkrav.

 

2. Smidighet og ergonomi blir like viktig som rekkevidde

Alle som jobber i bysentrum vet hvor krevende det kan være å komme frem. Trange gater, raske oppdrag og hyppige stopp gjør at komfort og tilgjengelighet betyr mer enn toppfart.

 

Transporten i byene må bruke mindre energi, slippe ut mindre klimagasser og ta mindre areal.

Fra Statens vegvesen, «Bærekraftig næringstransport gir bedre byer», 2023

 

Flere parkeringsselskaper og kommuner oppdager nå at små, elektriske kjøretøy med lav inn- og utstigning gjør jobben raskere, og er samtidig bedre for kropp og helse. Dette handler ikke bare om miljø, men også om arbeidsmiljø, driftseffektivitet og HMS.

TØI, Transportøkonomisk institutt, pekte allerede i 2021 på den økende trenden for ikke bare elektriske, men også mindre kjøretøy i bylogistikken, en utvikling som nå akselererer i takt med strengere miljømål og krav til effektivitet.

 

3. En smartere og grønnere flåteplanlegging

En annen tydelig trend er at flere kommuner begynner å se på flåten sin som en felles ressurs,ikke som isolerte kjøretøy under hver avdeling. Med bedre oversikt og digitale verktøy kan parkeringsetaten, teknisk drift og andre tjenester dele kjøretøy, planlegge smartere og unngå nedetid og overlapp.

 

Bylogistikk handler om effektiv bevegelse av varer, utstyr og tjenester i byområder, med mål om lavere utslipp og høyere effektivitet.

Fra Statens vegvesen, Bylogistikkprogrammet

 

Det er fortsatt tidlig, men flere byer tester nå løsninger for flåtestyring og ruteplanlegging, også på tvers av avdelinger. Resultatet? Lavere kostnader, mindre nedetid og bedre utnyttelse av investeringene. Utviklingen i bylogistikk skjer ikke bare i de store byene. Også mindre kommuner og lokale parkeringsselskaper merker presset for å bli mer bærekraftige og kostnadseffektive. De neste årene vil de som starter tidlig med utslippsfrie og fleksible løsninger få et forsprang, både på kostnader, arbeidsmiljø og krav i fremtidige anbudsprosesser. Det handler ikke bare om å være miljøvennlig, men om å tenke smartere for å utnytte ressursene man har tilgjengelig.

Bergen by, sammen med DHL Express og Paxster, tester en innovativ løsning for mer effektiv bylogistikk.